I god bloggånd jobber Kitty for å innføre ukentlig date night på onsdager. Bare helten klarer å rive seg løs fra viktige møter på jobben snart, så blir det dinner and a movie 
Vi skal se den prisbelønte Fish Tank (i en bitteliten komfort-sal på Saga), har hatt lyst til å se den lenge. Har litt lyst til å se Cash også, svensk må vite. Vi må skjerpe oss og bli flinkere til å gå på kino!
Jepps, så er fotball-VM i gang. Og det bryr Kitty sånn cirka midt i ryggen. Akkurat nå er det 3-2 foran skjermen her - helten, nevøen som er på besøk, og yngste pus følger kampen, mens Kitty og den andre pusen gir f. Bra for helten at han plukket opp en (antatt middelmådig) romantisk klissefilm til meg, Love Happens med Jennifer Aniston, for å redde fredagsstemningen i heimen…
Etter at sist helg startet med veldig mye glamour, var det greit å veie opp med en litt mindre glamorøs film. Kitty valgte seg denne Everybody’s Fine til hjemme alene-lørdagen sin, kun fordi Drew Barrymore spiller (en ganske liten rolle skulle det vise seg) i den. (Og Kitty liker jo som kjent Drew, det må være noe som henger igjen fra E.T.?) Ellers fristet verken tittel, cover eller plottet så spesielt mye egentlig. Nå skulle det riktignok vise seg at jeg ikke rakk å sette på filmen før Helten var på vei hjem, så da endte det opp med at vi så den sammen. Og vi likte den begge to, en sånn litt lavmælt og ikke spesielt happy film, hvor man sitter med en småkjip følelse i magen hele veien. Men, men – det er jo en Hollywood-produksjon – det ender så godt som det kan til slutt.
Yay! Da har Kitty sikret seg billetter til premieren på SATC2 – som planlagt, og til førpremieren med “Rød løper, fakler og goodiebags til alle!” – ikke så planlagt da vi oppdaget denne først i dag, men man vil jo ikke risikere å gå glipp av noe? 
Så, da er det vel bare til hive seg ut på kjoleshopping!
Siden Kitty er veldig glad i Drew Barrymore, var det ikke så vanskelig å velge Whip It da man skulle se en film her om dagen. Dette er nemlig Drew sin debut som regissør, og den syns jeg hun lander fint. Søt og underholdende film om en tenåringsjente som – ehm – finner seg selv
Etter litt klabb og babb i planleggingen av lørdagskvelden, endte det hele med en veldig kjapp middag på dineren for helten og Kitty, før de møtte et vennepar for å se Alice in Wonderland på Ringen kino. Det vil si at Helten sprang i forveien og stod i kø og besilte maten mens Kitty var på vei oppover løkka. Siden jeg syns det var så fryktelig lite kylling på cobb-salaten min og generelt at det ikke var så mye mat i den, bestilte helten en cæsar-salat med kylling – og ekstra kylling – til meg. Det ble nok kylling for å si det sånn, men jeg klager ikke. Servitrisen mente for øvrig at det skulle være lite kylling på cobb-salaten, siden den har så veldig mye annet. Hm, det er Kitty enig i. Kitty er derimot veldig enig med vurderingen til Oslopuls: “store porsjoner til lave priser, forsvant på veien over dammen. Lost in translation, så å si.” Filmen var som forventet, klassisk eventyr i 3D – inkludert det obligatoriske drapet på en monsterdrage.
Apropos smashing, Kitty digger denne filmplakaten og syns de har gjort en herlig jobb med stylingen av Carrie. Ikke så lenge til mai gikk det opp for kollegaen og Kitty sist de var på kino og fikk denne i full size midt i ansiktet – hurra! Noen premiere-billetter til Sex and the City 2 hadde ikke vært å forakte, men jeg tror vel ikke akkurat at jeg gidder å campe ute i kø for dem. Innrømmer lett at jeg så den forrige Sex and the City-filmen 3 ganger på kino og er ute av telling på DVD
Kitty er påskesløv og skal nå fortelle om The Nighthawk Diner – take 4 og testing av Ringen Deluxe som hun gjorde sammen kollegaen på onsdag. Først altså middag på dineren. Vi hadde flaks, folk ble avvist i døra da vi kom, men bord til 2 fantes – hurra! Servicen var sånn passe treig som vanlig. Kollegaen prøvde å bestille sin burger med greske poteter, men det var de tomme for. What else is new? Da burgerne kom manglet de pickles – igjen. Etterlysning førte dog til at vi fikk et fat fullt og beklagelser fra kokken. Kitty mener for øvrig at burgeren var stekt i overkant mye denne gangen.
Etterpå ruslet vi over gaten for å se En helt vanlig dag på jobben på Ringen Deluxe. Salen har store myke skinnseter som kan vippes bakover og god plass til popcorn og brus – som for øvrig er inkludert i prisen på 150 kroner per billett. Lenge så det ut til at vi skulle bli alene i salen også, mon tro om det var valget av film eller at påskeferien hadde startet som gjorde at besøket var så beskjedent? Filmen var jo underholdende nok, men det ble kanskje litt vel mye Sven O…
Helten og Kitty feiret lille lørdag med å teste sushien på Jonoe i Rignes Park før de dro på kino og så Shutter Island. Helten hadde lest gode anmeldelser av sushien, og at stedet er startet av kokker med bakgrunn fra Alex Sushi skaper jo visse forventninger. Forventninger som absolutt ble innfridd, for her var både mat og service på topp. Vi ankom Jonoe bare 50 minutter før filmen begynte og spurte om det ble et problem, men neida – servitrisen skulle si ifra til kokkene. Deretter rakk Kitty bare så vidt å ta en slurk av sin Pepsi Max (jepps, pluss i margen!) og ta en titt på lampeskjermene som er snudd opp-ned i taket, før maten stod på bordet. Her snakker vi samme tempo som på en gjennomsnittlig McDonalds altså, uten at det overhodet hadde gått utover sushien som var en fryd for både øyne og gane. Da vi skulle betale avslørte den smilende servitrisen trikset, at vi skulle på kino halv ni stod nemlig printet på bestillingsbongen som hadde gått til kjøkkenet Kitty skal definitivt tilbake hit når hun har bedre tid for å teste Bonzai-menyene! For øvrig var Shutter Island som forventet, sånn passe spennende og litt ekkel her og der, absolutt underholdende. Blondinbella skjønte ikke slutten, men det gjorde jeg… 
Kitty husket at hun hadde hørt et eller annet om denne filmen, og før hun sjekket hva det var, valgte hun den i god tro om at det måtte være en passende hjemme alene-film. Advarsel: Couples Retreat er ikke riktig for noen anledning! Men er du bare litt smartere enn Kitty finner du jo lett ut det før du leier den, ikke så stort spenn i terningkastene for å si det sånn. Det eneste som var litt morsomt i denne filmen, var et av parene brukte PowerPoint til å legge fram hva det nå enn måtte være. Ha-ha, kjent fenomen fra jobb i alle fall. (Kitty må faktisk jobbe litt i dag og skal straks igang med en presentasjon selv her, eh.)