Kitty and the City

Yay! Så er Litja og Kitty på plass i Las Vegas etter å ha brukt ganske nøyaktig 24 timer fra dør til dør. Vi kan vel ikke akkurat si at reisen gikk smertefritt, siden vi trodde at vår siste time hadde kommet på strekningen Stockholm – Chicago. Kitty våknet av at hun hoppet en meter i setet, flyet ristet og krenget kraftig sideveis og passasjerene hylte i panikk. Det føltes faktisk som om flyet var ute av kontroll, og Kitty har nok aldri før vært så skrekkslagen. Etter å ha sett livet passere i revy, prøvde Kitty å berolige seg selv og Litja med at det var “bare turbulens”, mens Litja ville at Kitty skulle sjekke midtgangen for spor av flykaprere … En flyvertinne som hørtes lettere stressa ut klarte å skrike fasten seatbelts, men ellers fikk vi null info. Først etter noe som føltes som en evighet med risting, spying og hulking meldte kapteinen om at turbulensen hadde kommet litt overraskende på. Så fulgte en halvtime til med ganske kraftig turbulens og ikke minst kvalme, før både maskin og nerver roet seg. Men det ble jo ikke så mye mer søvn på det flyet.

I Chicago ble det en tur innom grensekontrollen fordi de ikke har fått meg seg at Litja ikke studerer i USA lenger, samt en random gjennomgang av bagasjen … Så hadde man definitivt gjort seg fortjent til turens første Starbucks-latte. For deretter måtte vi vente en time ombord i neste fly før vi kunne lette, på grunn av problemer med motoren … Snakker om! Men nå er Litja og Kitty altså på plass i Las Vegas, vi har sjekket inn på Luxor og er straks klare for å stikke ut og spise sushi. Her er jo kvelden fortsatt ung!