Kitty and the City

Eldste katten i heimen må ha seg en liten luftetur i bånd hver ettermiddag i sommerhalvåret, ellers får vi ikke fred. Greit nok det, bortsett fra at i det siste har hun begynt å mase om morgenen også, så jeg lurer på om jeg egentlig har fått meg en hund. Men det var ikke poenget nå, i år har vi fått et helt annet problem en kattens mas og knurp. Går turen lenger enn til bakgården, er vi nemlig garantert å bli bombet av nabolagets skittrost. Trenger jeg si at det er en smule plagsomt? I dag berget jeg katten forbi trostens revir og ned mot elva, hvor vi hadde en fin liten tur. På vei tilbake så jeg trosten vente i treet sitt, så vi prøvde å løpe forbi på andre siden av gaten. Men så blir vi selvsagt stoppet av en hyggelig sort mann som lurer på veien til Blå (musiker tipper Kitty) og bomber både katt og Kitty med komplimenter innimellom gjentatte – you’re not walking a cat, tell me you’re not walking a cat Made my day egentlig, jeg hadde jo akkurat kommet hjem fra trening og var usminket i løpetights og caps Men det lille intermessoet ga jo trosten fritt spillerom, to ganger rakk den å stupe ned og skite på pus før vi kom oss videre… Så, nå er det pus som er nydusjet her og ikke Kitty. Vel, vel – best å hive seg rundt – dusje, rydde opp kjøkkenet etter brødbaking tidligere i dag, og så lage middag. Helten er på jobb og kommer vel ikke hjem før maten står på bordet…